Om meg

Da jeg lærte å lese så jeg på forfattere som helt annerledes enn meg, mer som guder med magiske evner enn mennesker med drømmer, de visste hva de ville si og hvordan de skulle gjøre det. Det har tatt lang tid å forstå at gjennom å omskrive og øve, flytte og fabulere, kunne jeg lære underveis. Endelig har jeg funnet et utløp for det jeg bærer på og samtidig klart å skape noe som står helt på egne bein.

Jeg har vært kreativ så lenge jeg kan huske. Det ble viktig for meg å finne et utløp for det trykket jeg bar på. Først da jeg skjønte at det jeg skrev ikke behøvde vær bra på første forsøk, kunne jeg gjøre det mer og mer, igjen og igjen til det ble bøker av det.

Da jeg kom inn på Skrivekunstakademiet i Hordaland bestemte jeg meg for at denne sjansen skal jeg ikke la gå fra meg – jeg ville lære så mye som mulig. Jeg lærte å se og lese på nytt, skrivingen ble ikke bare et utløp, det ble noe jeg kunne skape og foredle. Det ble tydelig for meg at jeg ville gi ut bøker og bestemte meg for at det skulle jeg klare, om det så tok ti år. Det tok fire år å skrive debutromanen min som kom ut i 2016.

Å få tilbakemelding på det en har skrevet kan føles sårbart og ubehagelig, det betyr ikke at en har gjort noe feil, eller at det burde være annerledes, heller at det en har skrevet er ekte og viktig for en. For min egen del tok det noen runder før jeg likte å høre hva andre leste i tekstene mine, men nå er det noe av det viktigste i min prosess. Jeg trenger å snakke om det jeg holder på med for å høre hva det er jeg tenker, men også for å få friksjon fra den andres lesning.